Menu

Vinter-OL etter krigen

0 Comments

Vi fortsetter historien om vinter-OL, og skal se på tiden etter krigen. Som jeg nevnte var Norge en av de mest kritiske landene, når det kom forslag om å startet et eget vinter-OL på 1920-tallet. Dette var først og fremst fordi vi ville verne om våre egne arrangement i Holmenkollen, men når de først startet opp med vinter-OL så kastet naturlig nok Norge seg med – noe som vi så klart aldri har angret på. Selv under det første arrangementet, var det Norge som stakk av gårde med flest medaljer – noe som har skjedd en rekke ganger i ettertid også. Så la oss se på tiden fra krigens dager, og frem mot nyere tid i OL-historien.

To OL avlyst på grunn av krigen

To OL avlyst på grunn av krigen

Som kjent startet 2.Verdenskrig i Europa i 1939, og i andre deler av verden også noe tidligere enn det også. Vinter-OL i 1940 som skulle arrangeres i Japan, ble avlyst. Det samme skjedde med i 1944, da OL opprinnelig skulle vært arrangert i Italia. Tre år etter krigens slutt, var OL i gang igjen. Det var i St.Moritz i 1948 at OL-sirkuset dro i gang igjen, og med seg nedover hadde Norge den tidligere hoppstjernen Birger Ruud, som hadde 2 gullmedaljer fra OL i 1932 og 1936. I St.Moritz i 1948 hadde han jobben som lagleder for landslaget i hopp.

Oslo 1952

Ja så kom OL til Norge for første gang, og hele landet var naturlig nok preget av det store som skulle skje. Det ble en del diskusjoner om Tyskland skulle få være med, Norge som vertsland vill absolutt ikke ha noe tysk deltakelse. Det hele løste seg ved at det ble krevd, at Tyskland ikke skulle sende deltakere med nazistisk bakgrunn og at de kunne garantere dette.

Norge hadde helter i de fleste grener, og et fantastisk publikum støttet opp om sine helter både i hopp, langrenn, kombinert, kunstløp, ishockey, skøyter, bob og alpint. Man kan trygt si at OL i Oslo ble en stor suksess på alle mulige måter, og ikke minst med tanke på alle medaljene vi atter en gang sikret oss. Det var Hjalmar Andersen som tok flest medaljer, med sine tre OL-gull på 10 000 meter, 5000 meter og 1500 meter. Folkefesten i Oslo varte i 2 uker, og det var Hjallis selv som var flaggbærer for Norge.

Mange kjente navn

Navnene på idrettsstjernene våre fra 1950-tallet, huskes godt av mange den dag i dag – og om ikke annet har de fleste hørt om navn som Hallgeir Brenden, Arnfinn Bergmann, Stein Eriksen og Simon Slåttvik. Det ble hele 16 OL-medaljer på Norge, hvor 7 av dem var av beste valør. Det er ikke noen overdrivelse å si at de kjente navnene fra OL i Oslo, ble våre store helter etter dette flotte mesterskapet. Det er mye som kan skrives om OL i Oslo i 1952, men vi må ikke skryte for mye av oss selv heller. Det skulle vise seg at Norge sin innsats, skulle være vanskelig å måle seg med også videre utover på 1950-tallet.

fjernefarvann © 2019